Grieg07 - Grieg verd et minneår?

GRIEG-ÅRET 2007 UTEN MÅL OG MENING?

6. Januar ble det gjennom to artikler i Aftenposten satt spørsmålstegn ved innholdet i og organiseringen av Grieg-året 2007. I ”Uten mål og mening” kritiserte Idar Karevold det han oppfatter som et manglende faglig fundament i markeringen av Grieg-året. ”Nå er det kommet sent i gang, ambisjonene synes større enn evnen, og ideene mer luftige enn hva godt er. Dette er ingen oppskrift på suksess”, skrev Karevold i sin kommentar.

I “Komponist: Grieg roterer i graven” fulgte komponist Glenn Erik Haugland opp, og i intervjuet gav han uttrykk for at Griegs radikalisme og dynamiske uro blir oversett i markeringen.

- Det hadde vært helt greit for meg dersom man laget en satsning i regi av reiselivsnæringen og Eksportrådet. Men nå er altså dette tenkt som en kulturpolitisk markering. Da må det blant annet stilles krav til musikkformidlingen. Her dreier det seg om å øke forståelsen for Griegs musikk spesielt og klassisk musikk generelt, ja kanskje for all slags kunstmusikk. Da holder ikke dette, sier Haugland.

8. januar svarte direktør i Grieg 07, Ragna Sofie Grung Moe, de to innleggene slik i Aftenposten, og pekte på at det er lagt opp til nyskapende kunstneriske aktiviteter over hele landet gjennom Grieg-året.

Om Griegs kvaliteter og om den "vanskelige" musikken

Den 23. januar kom det et nytt innlegg i Aftenposten, denne gangen fra komponist og førsteamanuensis i musikkvitenskap ved NTNU, Ståle Kleiberg.

"For dem som måtte være i tvil om Grieg er stor nok til å rettferdiggjøre minneåret for hans død, burde denne konserten feie all tvil av banen" skrev han om en konsert med Trondheim Symfoniorkester og Sigurd Slåttebrekk, i innlegget "Grieg verd et minneår?".

"Slik jeg forstår Hauglands kritikk fremført i Dagbladet og NRK P2, er det en ren gjentagelse av holdninger fra tysk akademisk tradisjon, som oppsto i Griegs egen samtid. Disse holdningene forfektes fremdeles på en del musikkakademier, som dermed blir akademiske i ordets negative betydning, sterkt konserverende, men gjerne med skinn av det motsatte", fortsatte han.

Haugland kom med tilsvar i artikkelen "Grieg som underdog" (Aftenposten 29. januar), og skrev "Spørsmålet er ikke om Griegs musikk har kvaliteter, men om den har kvaliteter nok". I innlegget "Hauglands syn på Grieg" svarte Kleiberg blant annet følgende:

"Mitt anliggende var å vise at forestillingen om den "vanskelige musikken" har ført til at det lenge har vært uten risiko å komme med ubegrunnede negative smaksdommer om kunst à la Griegs, d.v.s. kunst som er lett tilgjengelig, men som allikevel rommer mer enn det umiddelbart appellerende".

Komponist Ragnar Søderlind meldte seg på debatten, gjennom innlegget "Historieløst om Grieg". "Hauglands innlegg vitner om frustrasjon over at den type samtidsmusikk han selv representerer, mangler gjennomslagskraft. En gjennomslagskraft Edvard Grieg hadde som en av sin tids betydeligste samtidskomponister i det internasjonale rom", skrev Søderlind.

Ingen offentlig sløsing

Siste ord så langt, har Bjørn F. Holmvik i Bergen kommune. "For Bergen kommune er det en viktig del av kunstpolitikken å ivareta livsgrunnlaget for nålevende kunstnere. Det betyr å sikre en god og hensiktsmessig formidling av våre skapende og utøvende kunstneres virksomhet slik at "nye og gamle" får tilgang til Grieg, Nordheim og andres musikk. Derfor har kommunen bevilget tre millioner kroner til formålet. Sammen med fire millioner fra Staten og én million fra Hordaland fylkeskommune, utgjør dette det offentliges direkte bevilgning til begivenhetene i 2007. Det kan vel neppe sies være "offentlig sløsing"?"skriver han i denne kommentaren.